Den 29. ISPA-konferanse (Colloquium)
ble avviklet i Tampere, Finland, fra 24. til 28. juli 2007.
ved Sturla Helland og Jogeir Sognnæs

Byen Tampere har ca. 200.000 innbyggere og ligger halvannen times reise med tog nord-nordvest for Helsinki.

39 land var representert, og blant dem var 4 nordmenn og en norsk canadier. Totalt var det ca 450 mennesker på konferansen.

Finnene kom godt fra arrangementet både faglig og sosialt. Som navnet antyder er det årlige ISPA-Colloqium like mye en møteplass for utveksling av erfaringer mellom kollegaer på tvers av landegrenser og kulturer som en fagkonferanse. Og blant de sosiale/kulturelle aktivitetene sto en aften med padling, sauna og god mat og drikke som høydepunktet for vår del.

Faglig var det noen temaer som pekte seg ut gjennom at de gjentok seg eller ved å være særlig interessante for oss. For de som ønsker en bredere oversikt over konferansen ligger programmet her og alle presentasjonene fra konferansen ligger på denne linken.

Inkludering vs testing
Inkludering betyr som regel konsultasjon og arbeid med tilrettelegging for elever med særlige behov. Det virker som om motpolen til systemarbeid for de fleste betyr testing og utreding. Organisasjonspsykologisk arbeid blir i stor grad betraktet som et eget arbeidsfelt. Mange land presenterer fortsatt systemarbeid som en ny trend, og det er tydelig at forholdet mellom individarbeid og systemarbeid er et sentralt tema over hele verden.

Krisepsykologi
Arbeid med kriser, selvskading og selvmord er fortsatt sentralt for deltakerne i ISPA. Innen det Europeiske samarbeidet er det i gang en egen EU-finansiert skolering på dette området. Her bør det være mulig for norske psykologer å melde seg på, selv om Forumet foreløpig ikke har engasjert seg på dette området.

Utdanning
Fortsatt virker det som om Norge sammen med resten av Skandinavia er av de få som har en lang profesjonsutdanning i psykologi. Mange land har en relativt kort etterutdanning i skolepsykologi (for eksempel ett år) som kommer som en påbygging til lærerutdanning og praksis fra skolen. Det kan likevel se ut til å være endringer på gang, i retning av en mer psykologifokusert utdanning av skolepsykologer, bl.a er England nå inne i sitt første år med større vekt på psykologi i utdanningen.

Skolepsykologutdanningen i England bygger nå enten på en treårig sosialfaglig utdannelse eller på en lærerutdanning (tidligere har lærerutdanning vært et absolutt krav), samt å ha arbeidet innen området barn- og unge i 1 år. Deretter følger psykologistudiet med 3 års teoretisk studium, der de to siste årene er ment å kombineres med (betalt) praksisarbeid som skolepsykolog under veiledning 3 dager/uke. Etter å ha fullført dette skal de ha oppnådd en psykologutdanning på ”doctoral level”, dvs. mer enn en master i psykologi.

For oss høres dette ut som en mindre teorifordypende utdannelse enn vår, samtidig som de ender med et høyere utdanningsnivå enn vårt? Engelskmennene fortalte også at de nå ventet en diskusjon om skolepsykologutdannelsen og den kliniske psykologutdannelsen nå var så likeverdige at de kunne gå over i hverandre.

Dekningsgrad
Det er interessant å se at Norge har en av verdens laveste dekningsgrader av skolepsykologer. En oversikt presentert av Bernhard Meissner viste at det var stor variasjon mellom ulike land, og at Norge er blant de ”dårligste” i klassen. Tallmaterialet for Norge blir her svært uklart, i dette materialet opereres det med 2000 barn pr fagstilling, noe som innebærer ca 500 skoletilknyttede psykologer, mens realiteten er at vi har ca. 290. I andre ISPA oversikter var det norske tallet på skolepsykologer oppgitt til 1000, noe som trolig inkluderer alle PP-medarbeidere med hovedfag. Trolig har vi nå ca. 3800 barn pr. psykolog i PPT i Norge.
Vi vil arbeide for å skape orden i tallene internasjonalt.

PISA
Jouni Välijärvi fra Universitetet i Jyväskylä snakket om de gode finske resultatene i Pisa-undersøkelsene i 2000 og 2003. Oppsummert oppfattet vi hans hovedpoeng å være at Finland satser mye ressurser på å lære alle barn lesing og skriving de første par årene på skolen. Han viste at den store forskjellen mellom Finland og andre land var at finnene satset mye på opplæring av de svakeste gruppene, mens enkelte andre land helt klart satset mer på de sterke. Norge oppnår en jevn utvikling for hele elevkullet, noe som betyr at de forskjellene som er der ved skolestart vedvarer.

I Finland satses det også mye på spesialundervisning, og de elevene som ikke henger med i lese og matematikkopplæringen de første årene får individuell hjelp i små grupper. I tillegg har de spesialskoler som gir et godt tilbud til elever med helt spesielle behov Vi fikk ikke nøyaktige tall for spesialundervisning i Finland, men fra ulike kilder er det antydet at ca. 35% av elevene før ulike spesialtilbud de første par årene, og ca. 15% i ungdomsskolen.
Et annet interessant fenomen var at de nordiske landene skiller seg klart ut med liten statistisk forskjell mellom resultatene på ulike skoler i forhold til andre land. Tabellen nedenfor er klippet ut av lysbilde 16 i Välijärvis presentasjon (link til hele presentasjonen ligger her - men merk at det er en tung powerpoint presentasjon som det tar tid å starte opp).

Et annet interessant lysbilde fra samme presentasjon viser at Norge i stor grad satser jevnt på alle elevene, og dermed opprettholder de forskjellene som er ved skolestart, mens Finland bevisst satser mye ressurser på de elevene som strever mest med læring og dermed oppnår større fremgang for denne elevgruppen. På figuren under ser vi at det mellom de sterkeste elevene er relativt liten forskjell i leseferdighet, mens Finland har langt bedre resultat på leseprøven for de svakeste elevene (orange strek).

Samarbeid mellom ISPA og EFPA
ISPA har allerede en avdeling/gruppe i Europa (link). Det har siste året pågått en diskusjon om å etablere en egen organisasjon / nettverk for europeiske skolepsykologer tett knyttet til EU. EFPA er den europeiske sammenslutningen for psykologforeninger (der Norsk psykologforening er medlem). Etter drøftinger i EFPA ble det i mai 2007 (i Praha) besluttet å etablere et eget skolepsykolognettverk under EFPA. Det nye nettverket har betegnelsen NEPES (Network of European Psychologist in the Educational System). Nettverket skal settes sammen av en skolepsykolog fra hver av de nasjonale foreningene, i tillegg en egen representant fra ISPA.

Nettverkets hovedoppgave blir å arbeide for å høyne statusen til skolepsykologer i europa, å påvirke myndighetene på andre aktuelle områder, og å etablere ekspertgrupper etter ønske fra EU-parlamentet. Nettverket skal også bidra til å etablere samarbeidsgrupper og utvekslingsordninger for skolepsykologer i de europeiske landene.

Det vil bli et nært samarbeid mellom ISPA og NEPES.

Neste ISPA-konferanse blir arrangert i Utrecht i Nederland 8. – 13. juli 2008. Kanskje blir vi flere norske der?

Her forsøker Ellen Mackaay-Cramer, lederen av den lokale organiasjonskomiteen i Utrecht, å demonstrere at hun er istand til å ro det hele trygt i land... mens lederen av Forumstyret padler langt der framme