SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 2, 2004 Årgang 39

Innhold

Leder: "PP-tjenesten har en fortid, en nåtid - og en framtid?"
Av Erik Hageler

Den gode dialogen
Av Anne-Lise Løvlie Schibbye

Noen betraktninger omkring organisering av pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste
Av Roald Andor Anthun

Mørke midt på dagen, eller historien om hvordan vondt blir verre ...og noen tanker om hvordan vi kanskje kan bedre situasjonen
Av Øyvind Frode Lyngås

Rett informasjon?
Av Joar Tranøy

Uttalelse om «Forskriftsregulering av obligatoriske nasjonale prøver»

Internasjonal utveksling og inspirasjon i hverdagen

Innspill fra Forum

Har du hørt at ...

Leder

PP-tjenesten har en fortid, en nåtid ­ og en framtid?

«The times they are a-changing» sang Bob Dylan. Slik er det i PP-virkeligheten også. Det brukes mye energi her i landet på å omdefinere og omstrukturere kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og tjenester. Selv om mange kommuner har innført integrerte hjelpetjenester med PPT som en del av helheten, har tjenesten på landsbasis vært relativt fredet som organisasjon. Riktignok er PPT ulikt utformet både i bemanning og prioriteringer utover landet, men den er fortsatt lovhjemlet ­ og har et rimelig godt rykte. Etter Kvalitetsutvalgets innstilling synes fredningstiden å være over. Vi har fått uttale oss, og til våren kommer stortingsmeldingen, der fremtiden for vår tjeneste vil bli forsøkt definert. Vi kan nå velge å forholde oss konstruktivt til fremtiden eller protestere for all verden og følge med på ferden. Skal vi mene noe, eller skal andre mene noe om oss? Eller begge deler.

I dette nummeret har vi flere artikler og innspill som ser både på historie, nåtid og fremtid for vår tjeneste. Roald Anthun og Øyvind Lyngås har begge lang fartstid i tjenesten og leverer viktige bidrag til historikk, analyse og debatt. Et viktig innspill kommer også fra Forumsstyret ved Marita Hovden. Selvsagt kan vi forbli i en posisjon der vi definerer hva slags tjeneste folk bør ha bruk for ­ det vil si at det er vi som fagfolk som definerer behov. Mer konstruktivt er å spørre barn, foreldre, samarbeidspartnere og eiere: hva slags tjeneste har dere bruk for i 2004 og fremover?

Før dere tar fatt på lesingen, finn frem nr. 7/2002 og les om igjen Finn Hesselbergs innlegg der. Undertegnede er sikker på en ting: barn, unge, foreldre, skolefolk og andre der ute trenger oss som gode fagfolk uansett organisering.

Skolepsykologi ser selvfølgelig gjerne debatt om dette! Det er ikke nødvendig å skrive lange artikler ­ korte poengterte innlegg er velkomne. Dessuten er det mentalhygiene å mene noe skriftlig, selv om det kan være usikkert med gjennomslagskraften i forhold til de styrende krefter. Men noe står fast uansett organisering, og det er gode tanker om hvordan vi bør møte mennesker i dialog. Den første artikkelen denne gang setter fokus på den gode dialogen i møtet med mennesker ­ barn, voksne, klienter,
samarbeids-partnere. Forfatteren, Anne-Lise Løvlie Schibbye, var en engasjert og inspirerende kursholder på Storefjell sommeren 2003. Hvis du er en av dem som er kommet inn i uvanen med å definere hvordan folk opplever sitt liv og er skråsikker på hva de trenger hjelp til, kan denne artikkelen
kanskje bringe deg på andre tanker.

Joar Tranøy stiller et spørsmål om hvilken informasjon vi tillegger høyest verdi ved innsamlingen av bakgrunnstoff for sakkyndig arbeid. Han setter det litt på spissen ­ er det fagfolk med høy status eller den enslige mor som blir hørt?

God påske!
Ta med deg Skolepsykologi som alternativ til påskekrimmen!

Erik Hageler

Innspill fra Forum

Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse «Sammen om psykisk helse» ­ Angår det PPT?

Opptrappingsplanen for psykisk helse er nå inne i planperiodens siste del. Helsedepartementet ga i høst ut en strategiplan for å styrke og videreutvikle innsatsen for å bedre barn og unges psykiske helse: «...Sammen om psykisk helse». Planen legger vekt på å styrke barn og unges egne ressurser og evne til selv å mestre livets utfordringer. Den omfatter mål, strategier og 100 konkrete tiltak som skal fremme dette arbeidet. Planen tar for seg barn og unges møte med samfunnet og deres møte med tjenestene. Den
tar også for seg den kompetansen tjenestene skal ha for å møte de unges behov. Den er et samarbeid mellom sju departementer, to direktorater, Læringssenteret og organisasjonen Voksne for barn.
Jeg har gleden av å arbeide i et fylke der man har satt planen på dagsorden og invitert kommunene til å delta i felles samlinger. Fylkesmannen i Østfold arrangerte en dagskonferanse om planen i november, og denne blir fulgt opp av et arbeidsmøte i mars med spesiell adresse til helsestasjon, barnevern og
PPT/skole. På dagskonferansen ble planen presentert med etterfølgende faglige innslag som tydelig demonstrerte målsettingen og intensjonen med planen: Vektlegging av mestring, brukermedvirkning, helhetsperspektiv, helsefremmende og forebyggende perspektiv, og oppbygging av kunnskap og
kompetanse. Psykolog Trine Waaktaar gjorde rede for resilienceforskning og psykolog Olav Nyttingnes foreleste om hva som kan være psykisk helsearbeid i kommunen.

Med planen får kommunene nye utfordringer i forhold til å ivareta barn og unges psykiske helse. Kommunene skal styrke forebyggende arbeid og kunne gi behandlingstilbud og andre egnede tilbud til barn og unge med mindre alvorlige psykiske vansker. For å kunne yte slike tjenester trenger kommunene økt kompetanse og en arbeidsprofil preget av respekt for den enkelte. Det må også legges større vekt på brukermedvirkning og ikke minst utviklingen av egen mestring. Kommunene vil blant annet trenge høy
kompetanse om barns utvikling og god kjennskap til forskningsbaserte metodiske tiltak (ikke bare fornuftsbaserte), deriblant korttidsendringsarbeid. En vil også kunne trenge kunnskap for å kunne skille
mellom spesialistbehov og andre behov (noe som forutsetter utredningskompetanse for å kunne vurdere alvorlighetsgrad). I tillegg er det behov for henvisningskompetanse.

Barns og unges behov skal aksentueres! Det oppfordres til tverrfaglig samarbeid! Det oppfordres til nærhet til brukerne! Det oppfordres til kvalitativt gode tjenester! Hvordan dette psykiske helsearbeid skal
utformes, organiseres og gjennomføres, skal beskrives i den enkelte kommunes plan for psykisk helse.

Hva blir så PP-tjenestens bidrag i dette arbeid? Angår psykisk helse PPT?
Av de kommunale tjenestene er det framfor alt helsestasjonen og barnevernet som nevnes i planen. Mange tiltak handler også om barn og unges hverdagsarenaer ­ familien, barnehagen, skolen og fritiden. PP-tjenesten nevnes sjelden, og få tiltak er direkte rettet mot PP-tjenesten. Er PP-tjenesten så selvfølgelig knyttet til skoler/barnehager at det ikke er nødvendig å nevne den? Eller regnes vi ikke med i denne sammenhengen? Jeg blir svært overrasket! Etter mer enn 15 års arbeid i PP-tjenesten kjenner
jeg meg lite igjen i en tjeneste som glimrer med sitt fravær i en plan om psykisk helse for barn og unge.

Jeg velger å tolke dette dit hen at PP-tjenesten er tenkt inkludert i tiltakene som gjelder skole/barnehage og tverrfaglige helhetlige tilbud i kommunen. Men om det er riktig savner jeg likevel en omtale av PP-tjenesten som en instans foreldre, barn og unge uavhengig kan henvende seg til når det gjelder et bredt spekter av spørsmål om barn og unges utvikling og livssituasjon.

PP-tjenestens tjenesteprofil varierer noe, men tradisjonelt har tjenesten vært en instans som preges av tverrfaglighet, stor kontaktflate og høy tilgjengelighet, egenskaper som er i tråd med de intensjoner planen har. Tjenestene har forskjellige arbeidsprofiler fra den med fokus på det pedagogiske til den mer altomfattende, i tillegg til den mer tilfeldige, brukerstyrte tjenesten. (Debattartikkel i Tidskrift for Norsk
Psykologforeningen 5/02 v/ Atle Ødegård m. fl.) Forslaget fra kvalitetsutvalget styrker den pedagogiske utviklingstendensen. Er PP-tjenestens relative fravær i planen om psykisk helse ytterligere et tegn
på at sentrale myndigheter ønsker en sterkere utvikling i den retningen?

PP-tjenesten bidrar på mange områder i det aktive, direkte arbeidet for å styrke god psykisk helse for barn og unge, og jeg vil nevne noen av dem:

- Et godt læringsmiljø har, som planen understreker, stor betydning for barns trivsel og læring og er et svært viktig forebyggende tiltak i forhold til psykisk helse og en forutsetning for at unge med psykiske vansker skal ha utbytte av sin skoledag. PP-tjenesten skal hjelpe barnehager og skoler med å utvikle et godt læringsmiljø og et psykososialt miljø.

- Strategiplanen understreker at sentrale myndigheter vil ha en høy kompetanse i tilnærmingen til barn og unge. PP-tjenesten er en kommunal instans med høy formell og reell kompetanse i forhold til barns utvikling. Mange har også en utdanningsbakgrunn som gir forutsetninger for å kunne vurdere metoder og tiltak ut fra forskningsbaserte kriterier.

- Daglig kommer PP-tjenesten i kontakt med de grupper barn og unge som løper størst risiko for å utvikle psykiske vansker ­ barn og unge med funksjonsnedsettelser, hyperaktivitet, minoritetsspråklige elever, barn og unge med adferdsvansker, barn utsatt for mobbing, rusproblemer, fraværsproblematikk, og andre sosiale og emosjonelle vansker. Det er høy samvariasjon mellom lærevansker og psykiske vansker.

- Strategiplanen legger vekt på mestring. For barn og unge med andre forutsetninger enn det som er vanlig, er det å oppleve mestring et komplisert prosjekt der det ofte kreves spesiell innsikt, metodikk og
individuell tilnærming for å kunne tilrettelegge miljøet og gjøre en slik utvikling mulig for alle.

- Kommunen skal utforme sin plan for psykisk helse ut fra lokale forhold og med sikte på samordning og godt faglige og forskningsbaserte tiltak. Hvor står vi som PP-tjeneste i dette lokale arbeidet? Hvilke initiativ tar din PP-tjeneste for å gjøre seg gjeldende med synspunkter, erfaringer og faglige innspill?

Marita Hovden

"Har du hørt at ..."