SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 4, 2004 Årgang 39

Innhold

Har alle elever krav på et læringsutbytte i skolen ?
Av Jan G. Mossige

Om tilpassa opplæring
Av Peder Haug

Realisering av tilpasset opplæring ­ utfordringer og muligheter
Av Thomas Nordahl

ÐÐDet er som å gå til legen ­ ...ðð Intervju med Rune Dahl
Av Jan G. Mossige

Reisebrev fra Spania
Av Finn Hesselberg

Debattinnlegg
Av Odd Kristiansen

Innspill fra Forum

Har du hørt at ...

Leder

Har alle elever krav på et læringsutbytte i skolen ?

I dette dette siste nummeret av Skolepsykologi før sommerferien, gir professor Peder Haug en innføring i hvordan begrepet tilpasset opplæring har levd sitt liv i offentlige dokumenter fra 1976 og frem til i dag. Haug gir så stafettpinnen videre til forsker Thomas Nordahl som gir et overblikk over begrepets nyeste historie, samt noen tanker om den fremtidige skjebnen til dette viktige begrepet.

Tilpasset opplæring er kanskje det mest sentrale og viktige begrepet i skoleverket, men det er nok slik at mange kun betrakter begrepet som fagre løfter som ikke er knyttet til rettigheter hos eleven.

I Thomas Nordahls artikkel understrekes det at elevers læringsutbytte henger nær sammen med at lærer og elev har utviklet en god og bærekraftig relasjon. Det er også slik at læreren generelt er jokeren når det gjelder klassemiljø blant annet er det slik at læreren er den viktigste faktor når det gjelder å skape et godt og inkluderende klassemiljø der ingen elever blir marginalisert. Et slikt klassemiljø er i sin tur en av de viktigste forutsetningene for elevenes læringsutbytte.

De fleste har fått med seg at hver enkelt elev tilkjennes en individuell rett til et godt fysisk og psykososialt miljø i henhold til § 9a-1 i opplæringsloven. Men i tilknytning til samme paragraf går det også frem at elevene har krav på et skolemiljø som gir dem gode læringsbetingelser.

Når vi samtidig vet at læreren er den desidert viktigste faktor når det gjelder å skape et godt miljø og at nettopp lærerens individuelle relasjon med hver enkelt elev er en forutsetning for et godt læringsutbytte blir det klart hvor viktig begrep som tilpasset opplæring er. Det kan faktisk vise seg at § 9a-1 faktisk gir alle elever en individuell rett til læringsutbytte som står like sterkt som for eksempel retten til et mobbefritt og helsefremmende miljø.

Uansett; leserene oppfordres til å ta seg god tid til å lese gjennom Haug og Nordahls artikler samtidig som de øn-skes god sommer av oss i redaksjonen.

Jan G. Mossige

Innspill fra Forum

Så er det bevist: Det har noe for seg å skrive høringsuttalelser.

Mange mente at Kvalitetsutvalget var på ville veier da de foreslo å ta fra de svakeste i skolesystemet deres rett til undervisning etter en individuell læreplan. I Stortingsmelding 30 er den lovfestede retten til spesialundervisning på plass igjen, og jeg håper dette også er resultatet etter Stortingets behandling i midten av juni.

Det er store forskjeller mellom mennesker. Skolesystemet vårt har som et av sine mål å prøve å utjevne disse, men lykkes bare måtelig med det. Kvalitetsutvalget gjorde et nummer av større individualisering gjennom å foreslå at alle skulle få en rett til egen arbeidsplan, men allerede i sitt eget dokument drøfter de ulempene knyttet til alt papirarbeidet et slikt forslag innebærer, og peker på ulike måter å lage "samleplaner" på. Skolen har en viktig oppgave i å legge til rette for at så mange som mulig får en opplæring tilpasset sine individuelle forutsetninger, men like viktig tror jeg det er at elevene lærer å fungere i et sosialt samspill der en tar hensyn til hverandre, og der det taes særlig hensyn til dem som strever mest. Å ivareta de barn og unge som av ulike grunner har særlige behov, er etter min mening nyttig både for dem som nyter godt av en slik ivaretagelse, og for dem som lærer at i vårt samfunn driver vi en positiv forskjellsbehandling der de som strever mest også mottar mest av samfunnets ressurser.

Mange PP-tjenester opplever i dag et stort press i retning av å redusere antall eller omfang på sine tilrådinger om spesialundervisning. Ulike argumenter brukes i denne diskusjonen, men et av de viktigste er kanskje at det står i ulike departementale skriv at omfanget av spesialundervisning skal ned. At det i de samme skrivene står at forutsetningen for dette er at ressurstilgangen til skolen holdes på dagens nivå, hører jeg aldri. Det faglige argumentet for å redusere omfanget av spesialundervisning er at resultatene ikke er gode nok. Det er ikke vanskelig å være enig i at mye spesialundervisning kan bli bedre, men det er vanskelig å finne dokumentasjon som viser at dersom den individuelle læreplanen taes fra et barn blir opplæringsresultatet bedre.

Flere offentlige utredninger peker på at omfanget av spesialundervisning er svært høyt i noen kommuner. Når jeg hører at over 20% av elevene i noen kommuner må ha spesialundervisning, og dermed avvik fra læreplanen i form av individuell læreplan, forstår jeg denne skepsisen. Likevel kan jeg ikke være enig i den generelle formuleringen vi finner i Stortingsmel-ding 30 om at det er "et klart mål at spesialundervisning skal være nødvendig for en lavere andel elever enn hva tilfellet er i dag". En slik formulering legger opp til at både den kommunen som gir 4%, og den kommunen som gir 16% av elevmassen spesialundervisning, bør redusere denne andelen. Ut fra hva vi vet om omfanget av ulike utviklingsvansker virker dette uforsvarlig. Etter min mening burde departementet her vært modige nok til å beskrive hvilke grupper som har rett til individuell læreplan, og kanskje til og med angi et realistisk omfang.

I lovteksten om spesialundervisning leser vi at denne er for "elever som ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet". Mange av oss i PP-tjenesten klør oss jevnlig i hodet i forsøk på å forstå hva "tilfredstillende utbytte" er. Det er lett å tenke at når tallet på delingstimer ved en skole går ned, vil en naturlig følge av det være at tallet på elever som ikke får "tilfredstillende utbytte" gå opp, og andelen som har krav på spesialundervisning øke. En formulering som i større grad knytter retten til individuell læreplan til elevens muligheter til å delta i undervisning i tråd med den ordinære læreplanen ville trolig vært bedre, og samtidig gi oss en mer stabil andel av elever som har behov for spesialundervisning. Et rimelig estimat vil kanskje være rundt 5%.

Det er og mitt råd til de som skriver offentlige utredninger om dette emnet at det arbeides mer med hva begrepet spesialundervisning inneholder. De fleste vil ha forstått at for meg er retten til spesialundervisning, behovet for avvik fra den ordinære læreplanen, og retten til individuell læreplan, synonymer. Ofte finner jeg at begrepet spesialundervisning er blandet med de økonomiske rammene til slik undervisning. Jeg mener denne koblingen er feil. Det kan trenges ekstra tilførsel av ressurser til en gruppe for å kunne gi en elev opplæring etter en individuell læreplan, men det trenger ikke å være slik. En elev kan for eksempel få spesialundervisning i hele engelskfaget (3 timer spesialundervisning), men bare ha behov for egen voksen i en av de tre timene for å bli fulgt opp i tråd med sin individuelle læreplan. Resten av tiden kan han ha spesialundervisning etter sin plan fulgt opp av gruppas lærer.

Jeg tror det vil være en fordel å arbeide for å lage et klarere skille mellom spesialundervisning og den enkelte skoles økonomi. Et slikt skille vil blant annet kunne bidra til å øke fokus på kvalitet ved saks- og klagebehandling, noe som trolig vil være et gode for elever som trenger opplæring etter egen læreplan.

De aller fleste er enige om at i idealskolen får alle del i fellesskapet, alle får opplæring etter sine behov, og alle opplever mestring. Dessverre har ingen klart å vise oss denne skolen enda, og inntil det skjer er jeg glad for at departementet har fornuft nok til å understreke at i Norge tar vi vare på de som strever mest i vår teoretiske skole ved å gi dem rett til spesialundervisning med en tilhørende individuell opplæringsplan.

Sturla Helland

Vi vil minne om at årsmøtepapirene for Forum for psykologer i skolen nå ligger på Skolepsykolger.no

"Har du hørt at ..."