SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 7, 2004 Årgang 39

Innhold

Leder: Dilemmaer i norsk skolepolitikk
Av Sissel Kløvjan

Skaper skulen taparar? Kan PP-tenesta førebyggje?
Av Peder Haug

Testutredning av barn og unge med AD/HD
Av Kjell Totland

Våletesten: En ny norsk test på hukommelse og læringsevne
Av Tor H. Andreassen

Normalisering i beste hensikt
Av Bjørn-Erik Johnsen

Bokomtale

PP-konferansen 2004

Landsdelsamlinga i Nord-Norge

Startkonferansen Asperger syndrom

Innspill fra Forum

Har du hørt at ...

Leder

Dilemmaer i norsk skolepolitikk

Flere og flere elever passer ikke inn i det vanlige opplæringstilbudet. Det er et økende press på PP-tjenesten og Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Dette viser oppslag i media. Hva dette skyldes er vanskelig å si. Peder Haug hevder i sitt innlegg at skolen skaper tapere. Det fins knapt
noen offentlig institusjon som skaper tapere i slikt omfang som skolen. Om PP-tjenesten kan forebygge dette, kommer an på, svarer Peder Haug. PP-tjenesten har sine begrensninger i føringer og rammer som settes politisk. Sentrale myndigheter gir utydelige signaler hva PP-tjenestens rolle og oppgaver skal være. PP-tjenesten må ikke bare ha en sorteringsfunksjon. Den må også få en kritisk, konstruktiv rolle der den er en del av lederteamet ved hver skole, hevder Peder Haug.

Hvem er «normaleleven»? Skolen har skapt en standard for hvem som passer inn. Alle barn og unge har rett til tilpasset opplæring. Det gjelder de teoretisk flinkeste og de teoretisk svakere. Da må det lages et
læringsfellesskap, der så mange som mulig kan fungere. Dagens skolepolitikk fører til store dilemmaer. På den ene siden snakkes det flott om inkludering og tilpasset opplæring. På den andre siden legges det opp til konkurranse og karakterrangeringer som fører til at skolen blir ensidig opptatt av teoretiske prestasjoner. Praktisk estetiske fag som kan være med å utvikle hele mennesket, blir ikke prioritert i skolen.

Når flere og flere henvises til PP-tjenesten og Statped, kan det være et sykdomstegn. Det er ikke nok å sykeliggjøre den enkelte. Det er også viktig å fokusere på læringsmiljøet.

Ville det ikke vært en god investering å satse på å lage et godt skoletilbud for den enkelte? Hva skjer når barn og unge ikke lykkes eller ikke blir i varetatt av det normale opplæringssystemet? De får en uverdig «arbeidsdag». I stedet for å satse på reparasjon, bør fokus være på forebyggende arbeid. Her vil også PP-tjenesten ha en viktig rolle, men det nytter lite hvis kommunepolitikerne ikke skjønner at det er viktig med en kompetanse- og ressursdebatt. Det er snakk om langsiktig tenkning.

Det blir spennende å se hvordan Utdanningsdirektoratet vil medvirke til at PP-tjenesten blir synlig og får en tydeligere rolle. Skal PP-tjenesten være med å bidra til at det blir færre tapere, må også de få nyte godt av kompetansemidlene som blir tilført kommunene i forbindelse med St.melding nr. 30 ­ Kultur for læring.

På vegne av redaksjonen benytter jeg anledningen til å ønske leserne en riktig god jul og et godt nyttår.

Sissel Kløvjan

Innspill fra Forum

En ny PP-konferanse er lagt bak oss - Hva med fremtiden?

Årets PP-konferanse gav ikke mange svar på hva PPT skal og bør være i fremtiden. Et par av innleggene hadde likevel noen visjoner som vi håper kan føre til debatt og videre utvikling. Foredraget til Peder
Haug var et klart høydepunkt. Det er mulig å være enig eller uenig med flere av Haugs standpunkter, men de er tydelige og peker framover. Av de vi merket oss som spesielt interessant, var tanken om at PPT bør ha en formalisert rolle i skolens ledelse og konkretiseringen av hvor stor andel av elevpopulasjonen som bør ha spesialundervisning.

Peder Haug legger grensen svært lavt når han antyder at det kun bør være 2% av elevene som skal ha spesialundervisning etter §5.1. Dette er et tall som eksisterer i kommuner som av mange regnes som «flinkest i klassen» når det gjelder uttalte mål om å redusere spesialundervisningen. Selv om vi støtter
ideen om at vi trenger et konkret nivå å forholde oss til, mener vi Haug her går for langt. Vi har tidligere argumentert for 5-6%.

PP-tjenestens rolle i skolen er komplisert. Det må etter vårt syn sikres tilstrekkelig uavhengighet dersom man skal følge Haugs tanker om å formalisere PP-tjenestens rolle i den enkelte skolens lederteam. Vi
oppfatter da heller ikke at Haug mener «PP-tjeneren» skal være underlagt rektor, men i mange andre land er dette løsningen ved at skolepsykologen er ansatt på skolen og har rektor som sin overordnede. Vi vil advare mot det ytterpunktet i den diskusjonen som Haug forhåpentligvis starter.

Peder Haug ledet evalueringsprogrammet for L97. Vi slutter oss absolutt til Haugs oppfordring om mer forskning på ulike sider ved skolen generelt og det «spesialpedagogiske feltet» spesielt. Det har lenge vært hevdet at spesialundervisning ikke gir effekt. Det hevdes også at alle elever har mest nytte av å være på sin nærskole. Vi ønsker oss mer forskning på det spesialpedagogiske feltet, der fokus må være på hva som gir best uttelling for den enkelte elev.

Vi har forventninger til at det nyetablerte Utdanningsdirektoratet skal bidra til utvikling og synliggjøring av PP-tjenesten. Direktør Petter Skarheim legger lista høyt og sikter framover. Han er opptatt av å synliggjøre PP-tjenesten gjennom rapportering av kvalitetsindikatorer og publisering av slike data på en web-portal, på lignende måte som det nå gjøres med skolers resultater.

Vi tror det å samle data som er representative og sammenlignbare, vil bli minst like vanskelig i PPT som det er i skolene. Vi er på linje med Skarheim når det gjelder viktigheten av å synliggjøre PPT, men er usikker på om virkemiddelet er det rette. Det er likevel mye som tyder på at det kommer slike rapporteringssystem, og da ønsker vi å bidra til å kvalitetssikre eventuelle data så godt som mulig.

Når det gjelder de nye kompetansemidlene som ligger i forslaget til statsbudsjett, garanterte Skarheim at PPT skal få sin del av disse midlene. Vårt håp er at midlene denne gangen blir overført til kommunene og øremerket utviklingsprosjekter i PPT, heller enn å bli sentralstyrt slik vi opplevde under SAMTAK.

Kanskje er det kravstort å vente flere framtidsrettede perspektiver på èn konferanse, men vi vil følge opp Petter Skarheim og legge lista høyt for PPT og for neste PP-konferanse. I følge arrangørene var innholdet i denne konferansen et svar på hva deltakerne i 2003 ville ha. Vi ønsker at fremtidens PP-konferanser strekker seg mot fremtiden og bidrar med visjoner og tanker om hvordan vi kan bidra til en enda bedre hjelp og tilrettelegging for barn med særlige behov.

Vi håper alle i PPT er med på å legge lista høyt det nærmeste året ­ fram til neste PP-konferanse. Lykke til med det ­ og ha et godt og spennende nytt år!

Jogeir Sognnæs

"Har du hørt at ..."