SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 2, 2005 Årgang 40

Innhold

Leder: Hvem er PP-tjenesten til for?
Av Erik Hageler

Innspill fra Forum: Behandlingslinje for barn og unge med ADHD
Av Marita Hovden

Har du hørt at ...

Vurdering i PP-tjenesten
Av Lussi Steinum

Kompetansen må være der barna er - Intervju med barnelege Dag Nilsson
ved Erik Hageler

Rettferdighet og tilfeldighet
Av Gerd Veddegjærde

Interesser og yrkesval
Av Karl Johan Skårbrevik

PPT Sommerkurs 2005

Mandat, kompetanse og verdier i PP-tjenesten
Av A. Alsaker og Ø. Jacobsen

Prisoppgave

Når gode råd blir for dyre
Innlegg fra PPT for Indre Østfold

Hvor blir det av PP-tjenesten i Kunnskapsløftet?
Av Torunn Tinnesand

Leder

Hvem er PP-tjenesten til for?

PP-tjenesten er en mangfoldig tjeneste. Noen ganger kan det se ut som det er like mange utforminger av tjenesteprofil som det er PP-kontorer. Dette hevdes av barnelege Dag Nilsson etter at han i lang tid har samarbeidet med mange kontorer. Han blir intervjuet i dette nummer, og de som fulgte Dagsrevyen lørdag 5. februar ble kjent med hans arbeid for barn med AD/HD og et stort seminar til hans ære.

Arrangør av seminaret var en PP-tjeneste, og det viser at noen mener at det psykiske helsearbeidet knyttet til AD/HD og komorbide tilstander bør stå sentralt i tjenesten. At PPT bør ha en sentral rolle i det kommunale psykiske helsearbeidet for barn og unge har vært hevdet av denne redaksjon tidligere, se spesielt nr. 3 og nr. 5, 2004. Noen steder inngår PPT i en kommunal hjelpetjeneste for barn og unge, og vi vil håpe at det borger for at disse sidene av arbeidet blir godt ivaretatt.

I dette nummer finner vi også Kristiansand PPTs forslag til en definisjon av PP-tjenestens mandat: PP-tjenesten er til for de barna som barnehagen og skolen strever med å møte på deres individuelle forutsetninger. Dette er en god mandatformulering. Det er ikke nødvendigvis barna som har vanskene, men systemet som skal møte barnas behov har vansker og trenger bistand.

Det er ikke lenge siden SAMTAK, men igjen skal kompetansen økes og systemet endres for å møte utfordringene i skolen gjennom Kunnskapsløftet. Rådgiver Torunn Tinnesand ved Lillegården kompetansesenter hevder at det kan se ut som om PP-tjenesten synes å være glemt i skoleeiernes strategi for kompetanseutvikling, både som ressurs og som målgruppe. Kan tjenesten hjelpe skolen med en mer omfattende organisasjonsutvikling, og må den parallelt utvikle seg selv for å kunne yte denne tjenesten? Fra PPT for Indre Østfold stilles spørsmålet om kommunene i det hele tatt har penger til å følge PP-tjenestens råd, eller om gode råd er blitt for dyre. Tar systemet tjenesten på alvor?

Det er ikke bare barn og unge som er målgruppe for tjenesten. Gerd Veddegjærde ved Høgskolen i Ålesund peker på at voksne med spesialpedagogiske rettigheter og behov synes å være en nedprioritert gruppe både i PPT og i kommunene ellers. Vi vil også vise til artikkelen av rektor ved samme høgskole, Karl Johan Skårbrevik, der han presenterer en undersøkelse av sammenhengen mellom interesser og yrkesvalg. Dette burde være av særlig betydning for dem som primært jobber med rådgivning vedrørende ungdom mot slutten av grunnskolen og i videregående opplæring.

Spørsmålet om hvem PP-tjenesten er til for vil kreve et mangfoldig svar. Noen vil det ene og noen det andre, både av eiere og utøvere av tjenesten. Denne redaktørs oppfatning er at PP-tjeneren må ha flere tanker i hodet samtidig, og det er noe av det som gjør det spennende å jobbe i tjenesten.

Men mangfoldet kan også være et problem for brukerne og samarbeidspartnerne, som kanskje ikke vet helt hva de får når de henvender seg til PP-tjenesten. Vi trenger i allefall en kontinuerlig meningsutveksling om disse spørsmålene, og tjenesten må selv være aktiv i å legge premisser for tjenesteutøvelsen.

Vi imøteser flere innlegg. En god anledning kan være å komme med bidrag til prisoppgaven som vi innbyr til i dette nummer: PP-tjenesten i år 2010, i anledning Skolepsykologis 40-års-jubileum. Se konkurranseregler m.m. inne i bladet. Så ønsker vi god påske og god lesning og skriving. Ta
²Skole-psykologi² med i ryggsekken sammen med påskekrimmen!

Erik Hageler

Innspill fra Forum

Behandlingslinje for barn og unge med ADHD

Jeg har med stort interesse tatt del i en høring i Østfold: «Behandlings-linje» for barn og unge med ADHD i Østfold. Høringen søker svar på «Hvem gjør hva når?» og beskriver dagens situasjon og gir forslag til
forbedringer. Jeg vil her gjengi noe av innholdet i høringen og knytte noen kommentarer til denne både fordi temaet er viktig for oss i PP-tjenesten og fordi rapporten i høy grad fokuserer på PP-tjenestens sentrale posisjon i forhold til barn og unge med spesielle behov på individ- og på systemnivå.

Sykehuset Østfold oppnevnte våren 2004 en arbeidsgruppe som ble gitt i oppgave å utarbeide forslag til en «Behandlingslinje» for barn og unge med ADHD i Østfold. Hensikten var at man ville sikre en bedre samordning av tjenestetilbudet til barn og ung med ADHD. Forslaget er utarbeidet av divisjon for psykisk helsevern v/ avdeling for barne- og ungdomspsykiatri i samarbeid med FoU-enheten ved Geir Øgrim, Hans Storødegaard, Famara A. Sanyang, Anne Kristin Andersen og Rolf Klerud.

Situasjonen på ADHD-feltet i Østfold er kartlagt på ulike måter. Gjennom konferansedager, fokusgruppemøter, intervjuer og innspill fra fagfolk og brukere har man kartlagt dagens situasjon og på bakgrunn av dette utarbeidet et forslag om behandlingslinje. Behandlingslinje skal i denne sammenheng
forstås som en prosessplan for hele behandlingskjeden fra oppfanging, henvisning til utredning/diagnostisering og tiltak. Man har i dette arbeid tatt utgangspunkt i det nasjonale satsningsområdet Barn og unges psykiske helse, «Nasjonal kartlegging av tilbud om diagnostisering og helhetlig behandling av barn og ungdom med hyperkinetisk forstyrrelse/-ADHD»
(SINTEF-rapporten fra 2004) og legeforeningens nylig gjennomførte satsning «Gjennombruddsprosjekt for ADHD».

Resultatene fra kartleggingen i Østfold oppsummeres i følgende punkter:

• Det er generelt liten kunnskap om hvordan man søker hjelp i forhold til ADHD
• Det er store variasjoner på hvordan støtteapparatet fungerer i kommunene
• Samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten framstår ikke som koordinert
• Individuell plan utarbeides i liten grad for barn og unge med ADHD
• Det er en uklar rolle- og ansvarsfordeling mellom forskjellige aktører

Rapporten har konkrete forslag innenfor oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og tiltak.
PP-tjenesten tildeles en sentral rolle innenfor hele prosessen som:

• agent for kompetanseheving i forhold til kommunale innstanser (barnehager, skoler, helsestasjoner) med tanke på å øke kunnskapene for å fange opp problematikk
• den kommunale instans som barn med mistanke om ADHD skal henvises til i samarbeid med fastlege
• utreder i forkant av diagnostisering i 2. linjen
• utreder behov for tilrettelegging og hjelp i skolen
• veileder skole og barnehage i forhold til ADHD og ev. tilleggsvansker
• foreldrekontakt
• koordinator

Rapporten henviser til SINTEF-undersøkelsen der PP-tjenesten var den instans som skilte seg positivt ut i forhold til å ha generelt sett god kompetanse på feltet.

Et spesielt avsnitt i høringsrapporten beskriver hvordan arbeidet med ADHD er/har vært organisert i Indre Østfold. Barnelege Dag Nilsson har i svært mange ADHD- saker samarbeidet med helsestasjon og PPT og gjennomført utredning, oppfølging og medisinering uten at spesialisthelsetjenesten har vært involvert. Erfaringene blant brukere og fagfolk har vært overveiende positive. Det er mulig at nye sentrale retningslinjer i større grad vil åpne for slike løsninger. Se for øvrig andre deler av tidsskriftet
Rapporten foreligger i sin endelige form i løpet av februar 2005.

Refleksjoner
For meg blir denne høringsrapporten mer enn et lovende forslag til hvordan ADHD skal oppdages, utredes og behandles. I tillegg til å tegne en mulig behandlingslinje for barn og unge med ADHD,
aktualiserer rapporten spørsmålet om barn og unge med andre vansker kan møtes på en lignende måte. Det ville være ønskelig med den samme bevissthet og framgangsmåte rundt barn med andre vansker - ved mistanke om problematikk innenfor autismespekteret, psykiske vansker, psykisk utviklingshemming,
betydelige sansedefekter, store sammensatte vansker, syndromer etc. I dag er det ofte tilfeldigheter som avgjør hvem som blir oppdaget når, hvor henvisningen blir sendt, hvem som gjør hvilken utredning og setter eventuell diagnose, og hvem som blir ansvarlig for oppfølging og utarbeiding av individuell plan når det er påkrevd.

Barn med betydelige funksjonsvansker og deres familier er tjent med koordinerte tilbud og en lokal instans som kan følge barnet over tid uten at nye problemstillinger underveis trenger ny henvisning. For meg framstår PP-tjenesten som en velegnet koordinerende instans for barn og unge med sammensatte vansker. PP-tjenesten har i denne sammenheng en unik posisjon:

• gode generelle kunnskaper om utvikling, forskjellige funksjonsvansker, tiltak og tilretteleggingsmuligheter
• utredningskompetanse
• lokalkunnskap om barnets hverdagsmiljø (barnehage, skole, andre kommunale instanser inkl. fritid)
• henvisningskompetanse for å kunne avgjøre om barnet trenger assistanse fra spesialiserte tjenester som kompetansesenter og, i samarbeid med fastlege, tjenester innenfor psykisk helsevern.

Høringen framhever PP-tjenestens forskjellige roller og hvordan oppgaver på individnivå er sammenvevd med oppgaver på systemnivå: å ha kjennskap til det enkelte barn, å koordinere lokale tiltak rundt barnet, å bidra til samhandling mellom ulike systemer og nivåer samt ha ansvar for kompetanseutvikling. Dette er nødvendige funksjoner, som bør henge sammen.

For meg illustrer denne tankegangen PP- tjenestens arbeid på sitt beste. Å bygge opp reell kompetanse krever erfaring fra barnets hverdag, helhetstenkning og faglige kunnskaper. Det individuelle aspektet er
uunnværlig - generelle råd om et barn med ADHD eller andre sammensatte vansker er ikke tilstrekkelig. Barnet kan aldri forstås bare gjennom sin diagnose. Barnet er et individ med sine erfaringer, styrker og vansker og trenger å bli forstått ut fra sin unike situasjon. Dette framstår for meg som grunnlag for arbeid i PP-tjenesten og er en forutsetning for troverdighet og legalitet.

Marita Hovden

"Har du hørt at ..."