SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 5, 2006 Årgang 41

Innhold

Leder: Arbeidet med matematikkvansker i nordområdene.
Av Fritz Johnsen

Innspill fra Forum
Utgår av plasshensyn

Ønsker du en spennende faglig utfordring?

"Ikke så lett"
Av Grete Evjen Kristiansen.      

"Har du hørt at..."

Automatisering av matematiske funksjoner -en kasusbeskrivelse
    Av Fritz Johnsen        13

Dysmatematikk: Et multifaktorelt fenomen med karakteristiske kjennetegn
    Av Snorre A. Ostad        27

Peculiarites of acquiring mathematical knowledge, abilites and skills by mentally handicapped children
  Av Andrey Yourkin        39

Tilpasset matematikkopplæring
    Av Jarle Sjøvoll        49

Självuppfattning och lärande i matematik
      Av Karin Linnanmäki        63

Ida og matematikken
    Av Ingvild Kamplid og Lisbet Rønningsbakk        73

Veiledning for artikkelforfattere        86

Symboler som hjelpemiddel til forståelse ­også i begynnermatematikken
    Av Ragnhild Efskin        87

"Matematikk er det vanskeligste faget på skolen"
    Av Anne-Marie Opheim         103

Matematikkvansker i videregående opplæring
    Av Trond Bruun-Hanssen        121

Bokanmeldelse        129

Stillingsannonser        133

Leder

Arbeidet med matematikkvansker i nordområdene

Dette temanummeret er i hovedsak blitt til gjennom bidrag fra fagfolk i nordområdene. De fleste kommer fra Nord Norge, men Russland og Finland er også representert. Ett av bidragene kommer fra Sør Norge (Snorre Ostad). Han regnes av mange som Nordens ledende forsker på området, og har i en årrekke hatt sin virksomhet ved Universitet i Oslo. Han kommer imidlertid fra den nordlige landsdel, og er nordlending så god som noen.

Vi har lagt vekt på å få en spredning i ståsted og faglige innfallsvinkler. Bidragene kommer fra foresatte, PP-tjenesten, Høgskoler og Universiteter. 2 artikler gjengir hovedinnholdet i nylig avlagte hovedoppgaver til mastergraden. Storparten av artiklene handler om standardtiltak på fagområdet (didaktisk eller matematikkpedagogisk tilnærming). Det gjelder så vel pedagogisk virksomhet som utredningsaktivitet i forbindelse ved slike tiltak. En artikkel handler om omfattende utredning og evaluering av tiltak rundt spesifikke matematikkvansker.

En slik bred presentasjon avspeiler totaliteten i et funksjonelt og nødvendig faglig fellesskap. Det avspeiler også tro på at mangfoldet er et godt grunnlag for utvikling av faglig presisjon ­ selv om en ikke skal underslå at ulike målgrupper kan kreve ulike faglige innfallsvinkler. Arbeidet rundt generelle og spesifikke matematikkvansker er et godt eksempel på det. Mens generelle matematikkvansker i stor grad kan møtes med pedagogikk som hviler på normalutvikling, krever spesifikke matematikkvansker i hovedsak en utredningsbasert tilnærming for å avdekke de sterkt avvikende læreforutsetninger som preger disse elevene.

Spesifikke matematikkvansker har omtrent samme hyppighet i befolkningen som spesifikke lese-/skrivevansker. Dette avspeiler også faginnsatsen i mange land. Vårt land har tradisjon for prioritering av spesifikke lese-/skrivevansker og nedprioritering av spesifikke matematikkvansker. En slik forskjellsbehandling bryter med sentrale prinsipper i norsk skolelovgivning. Begge fagene er like viktige i sosial tilpasning. Prioriteringene i framtida bør preges av det. Vi bør i alle fall unngå prioriteringer som baserer seg på en velutviklet lobbyisme fra ulike særinteresser.

Fritz Johnsen

Innspill fra Forum

Utgår av plasshensyn.

"Har du hørt at ..."