SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 6, 2006 Årgang 41

Innhold

Leder: STELLA POLARIS .
Av Jan G. Mossige

Innspill fra Forum
Av Jogeir Sognnæs

Ønsker du en spennende faglig utfordring?

To er harmoni ­ tre er kaos
Av Brynjar Gunnarskog og Håkon Rambøl              

"Har du hørt at..."

Torshovseminarene 2006
Av Jan G. Mossige        19

Nonverbale lærevansker og Asperger syn-drom: Fellestrekk og forskjeller
Av Jan Handoff        21

Ung og synshemmet  Av Aase F. Fasting        33

Utvikling av språkforståelse gjennom bruk av bliss: Muligheter for nettverk?
Av Torhild Kausrud og Søs Bangstad        45

Veiledning for artikkelforfattere        50

Fra periferien        51

Inntrykk fra ISPA-konferansen
Av Sturla Helland        63

Stillingsannonser        67
      

Leder

Stella Polaris, også kjent som Polarstjernen, er en av himmelens mest kjente stjerner. Særlig her i nordområdene har den vært av stor betydning for navigering. Den viser veien nordover og leder sjøfolk trygt til havn. Allerede vikingene hadde oppdaget betydningen av Stella Polaris og omtalte den som Leitharstjarna.

Det finnes også andre former for lederstjerner som bør få oss alle til å vende blikket nordover og la oss lede og inspirere. Forrige nummer av Skolepsykologi, (nr. 5, 2006), var et temanummer om matematikkvansker som vakte stor oppmerksomhet, også blant våre kollegaer i Danmark. Representanter fra vårt naboland i sør har allerede gitt uttrykk for beundring over at vi har maktet å fremskaffe så mange fremragende artikler innen et område som alle som arbeider i den pedagogisk-psykologiske tjenesten bør kjenne, men som allikevel er ganske ukjent for de fleste. Årsakene til at matematikknummeret ble så vellykket, finner vi i nordområdene. Den viktigste årsaken må vi til Sortland for å finne: Redaktøren av temanummeret, Fritz Johnsen. Uten hans inngående kjennskap til fagfeltet og hans brede kontaktflate innen fagmiljøet hadde det vært umulig å skape noe som ble så vellykket. Det mest bemerkelsesverdige er allikevel at samtlige bidragsyterne til denne spesielle utgaven av Skolepsykologi kom fra nordområdene! I nord finner man altså en konsentrasjon av det beste som finnes av fagfolk innen fagfeltet matematikkvansker. Eller sagt med andre ord: Ønsker man en inngående kjennskap til fagfeltet, er man nødt til å vende blikket nordover.

Stella Polaris.

Det finnes også en annen ledestjerne i nord. På en skole i Mosjøen i Vefsn kommune, foregår det interessante ting. Takket være en kommune som tør å tenke nytt og utradisjonelt, har en elev med store reseptive språkvansker fått et nytt liv takket være at kommunen har gitt sin støtte til et helt spesielt språkutviklingsopplegg. Og ikke nok med det, kommunen er i ferd med å få etablert et lite, men levedyktig kompetansemiljø innenfor dette spesielle fagfeltet. Såfremt kommunen fortsetter å stimulere dette miljøet, har den skapt en ressurs som den vil ha stor glede av i lang, lang tid fremover. Opplegget som det refereres til, er omtalt i en liten artikkel i denne utgaven av Skolepsykologi; ”Utvikling av språkforståelse gjennom bruk av bliss: Muligheter for et nettverk?”  Bravo, Vefsn!

Stella Polaris.

Selv om redaktøren av Skolepsykologi har vendt blikket nordover i denne lederen, er det også viktig å sende varme julehilsener fra hele redaksjonen til alle leserne av tidsskriftet vårt ­ samt ønske på gjensyn i 2007, der den første utgaven av Skolepsykologi blant annet vil handle om å gi og motta kjeft og om hvordan en akilleshæl skal behandles.

Jan G. Mossige

Innspill fra Forum

EVIDENSBASERT PRAKSIS OG PROGRAMMER MED DOKUMENTERTE RESULTATER I SKOLENE.

Kvalitetsutvalget i Norsk psykologforening har satt evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) på dagsorden. De har tatt utgangspunkt i American Psychological Association (APA) sin prinsipperklæring - Policy Statement on Evidence-Based Practice in Psychology ­ og den rapporten som redegjør for arbeidet med prinsipperklæringen (Report of the Presidential Task Force on Evidence-Based Practice).

Hovedbudskapet er at evidensbasert psykologisk praksis må være tuftet på både forskningsevidens, klinisk ekspertise og karakteristika hos mottaker. Prinsipperklæringen favner vidt og tar opp i seg mange av motsetningene som har vært på fagfeltet. Dette er svært interessant lesning. Ikke minst for oss som jobber ved siden av helsevesenet, men likevel i høy grad jobber helserelatert.

Nylig ble rapporten "Forebyggende innsatser i skolen" lagt fram. Dette er en rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. Her kategoriseres programmer som er i bruk i norsk skole i 3 grupper: Programmer med dokumenterte resultater, Programmer med god sannsynlighet for resultater og Programmer med lav sannsynlighet for resultater.

Selv om det fortsatt er mange programmer i siste kategori, er hovedinntrykket denne gangen mer positivt enn sist en ekspertgruppe vurderte programmer i norsk skole (Rapport 2000 ­ KUF/BFD ­ den gang med fokus på atferdsvansker og sosial kompetanse).

Det er mye som er interessant i denne rapporten. Det første jeg merker meg er at rapporten har blitt til i et samarbeid mellom Sosial og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Utover gjennomgangen av aktuelle programmer/tiltak, fokuserer rapporten på betydningen av strategier for implementering og læreren som leder. Implementeringskapittelet er et viktig kapittel, både for skolen (lærere og ledere) og for oss i PPT.

Både i dette kapittelet og i kapittelet om læreren som leder finner jeg en tenkning som oppleves svært parallell til diskusjonen om EBPP. Det legges vekt på at læreren både må ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, kontinuerlig må utvikle erfaringsbasert kunnskap og i tillegg (gjennom dialog med elever og foresatte) må forholde seg til brukerkunnskap. Begge rapportene har fått meg til å reflektere over balansen mellom det dokumentert virksomme og min egen og lærernes systematiserte og evaluerte praksis, sett i lys av de behov brukerne (klientene, elevene, foreldrene) har og den kontekst de lever i. Slike refleksjoner er viktige både i PPT og i skolen og barnehagen.

Og det har blitt enda tydeligere for meg at skillet mellom læring og helse er et håpløst skille. Som klinisk psykolog og helsearbeider finner jeg det svært tilfredsstillende at skillene viskes ut, slik jeg opplever at disse to rapportene i stor grad gjør, slik at jeg som helsearbeider fortsatt kan oppleve å ha mye å bidra med i en skole/barnehagevirkelighet som har fokus på hele mennesker, der læring og trivsel går hånd i hånd.

Så til de av dere som ikke har rukket å lese fra perm til perm; kast dere over rapportene, reflekter over innholdet og diskuter og dra veksler på dette både på kontoret, i møte med skolene/barnehagene og i alle andre fora dere befinner dere.

Og når dette leses har også mange av dere opplevd en "øydare" av en PP-konferanse.

Så da står vi kanskje alle sammen bedre rustet til et Godt og faglig spennende Nytt år !!!

Jogeir Sognnæs

"Har du hørt at ..."