SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 4, 2007 Årgang 42

Innhold

Leder: “Språkopplæringen må styrkes”
Av Rune Dahl         

Innspill fra Forum: Referat fra årsmøtet
Av Sturla Helland

Ønsker du en spennende faglig utfordring?

Spesifikke språkvansker hos barn og unge             
Av Arild Lian og Ernst Ottem               

"Har du hørt at..."

 

 

 

 

Språk 6-16. Nye normer til bruk i forskning og utredning

Av Ernst Ottem 13

 

Språk 6-16. Profilanalyser for barn med språkrelaterte vansker

Av Ernst Ottem 25

Språk 6-16 og nonverbal IQ

Av Ernst Ottem 33

Begrepenes betydning for kognitiv og språklig utvikling – data fra Språk 6-16

Av Ernst Ottem 37

Veiledning for artikkelforfattere 42

Kunnskapsløftet - utfordringar for

PP-tenesta Av Peder Haug 43

Minoritetsspråklige skoletaperes forhold til skolen Av Joar Tranøy 53

Fra periferien 61

Årsmøtet for Psykologer i skolen 65

Leder

”Språkopplæringen må styrkes”

Overskriften er hentet fra en pressemelding fra Kunnskapsdepartemen-tet av 26. juni 2007. I meldingen heter det videre:

”Språk er det viktigste verktøyet skolen kan gi barn og unge for læring og identitetsbygging. Mer enn noen gang krever samfunnet at vi mestrer språk i alle typer arbeid og samfunnsdeltakelse. Språkopp-læringen må styrkes, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal som nå vil fremme en stortingsmelding om språkopplæring.

Stortingsmeldingen vil omfatte språkopplæring i et flerkulturelt og livslangt perspektiv og omhandle både språkopplæring og språkstimulering i førskolealder, grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanning. Mangfoldet i språkopplæringen vil stå sentralt, og meldingen vil blant annet ta for seg opplæring i norsk, samisk, tegnspråk, minoritetsspråk og fremmedspråk.

– En sentral oppgave er å legge til rette for at alle utvikler gode ferdigheter i norsk, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. – Minoritets-språklige må gis ekstra oppmerksomhet, særlig de som kommer til Norge som tenåringer eller voksne. Vi trenger også en samlet strategi for nynorsk i opplæringen. En annen viktig oppgave er å forberede for deltakelse i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn hvor flerspråklig kompetanse blir viktig. Etter innføringen av Kunnskapsløftet velger stadig flere elever språkfag på ungdomsskolen, men jeg er bekymret over at elevene ser ut til å velge bort språk i videregående opplæring, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Kunnskapsdepartementets stortingsmelding om språkopplæring vil bli fremmet i 2007 og komplettere Kirke- og kulturdepartementets stortingsmelding om språkpolitikk. Språkpolitikk i høyere utdanning og forskning vil være en del av KKDs stortingsmelding.”

Språk kan være så mangt. At det er inngangsbilletten og en basis for en felleskultur kan neppe betviles. Joar Tranøys artikkel i dette nummeret viser oss med tydelighet at deltagelse i felleskulturen ikke er et selvfølgelig valg, eller en mulighet, for minoritetsspråklige. Det finnes åpenbart mulige subkulturer å slutte seg til.

Peder Haugs artikkel minner oss på hvor vanskelig det er å forstå hverandre innenfor en felleskultur. Begrepene tilpasset opplæring og spesialundervisning har åpenbart ulike betydninger og nivåer i skolepolitisk retorikk og praksis.

Fra periferien bringer en fersk dansk undersøkelse av PPTs arbeid med barn i 0 – 6 års alder. Det er verd å merke seg at 62 % av henvisningene til PPT for denne aldersgruppen dreier seg om språk- og taleproblemer. Tanken om å styrke språkopplæringen må applauderes.

Det kan likevel synes som om pressemeldingen bare tar for seg de mest selvfølgelige områder av språkopplæring. Er det grunn til å frykte at en rekke viktig perspektiver på språk blir utelatt? Det viktigste er kanskje dette:

”Fransk er ikke vanskelig å lære i det hele tatt, treåringer jeg møtte i Paris snakket det helt flytende.”

Det finnes en rekke ulike og utilfredsstillende forklaringer på hvordan vi lærer oss vårt morsmål. Likevel, de fleste gjør det. Dette er det normale.

Min påstand er: Dersom vi skal få innsikt i hvordan språk læres, så må vi forstå under hvilke betingelser det ikke læres.

Det finnes barn, unge og voksne som ikke tilegner seg et funksjonelt språk. Det være seg av impressive, ekspressive, sosiale eller andre forstålsesmessige grunner. Spesifikke språkvansker gis som en betegnelse på personer som tilfredsstiller visse kriterier og ikke møter visse andre kriterier, som man har ment ekskluderer betegnelsen. Lian og Ottem utfordrer nå disse eksklusjonskriteriene.

Skolepsykologi har, med takknemlighet, mottatt fire artikler av Ernst Ottem og en artikkel av Arild Lian og Ernst Ottem, begge tilknyttet Bredtvet kompetansesenter for språk og talevansker. Artiklene spenner over:

• Spesifikke språkvansker hos barn og unge. (Lian og Ottem)

• Språk 6-16, Screening-test. Manual II. Nye normer til bruk i forskning og utredning,

• Profilanalyser for barn med språkrelaterte vansker,

• Språk 6-16 og nonverbal IQ,

• Begrepenes betydning for kognitiv og språklig utvikling – data fra Språk 6-16

Skolepsykologi håper innstendig på, at når språkopplæringen skal styrkes, så vil de som søker en løsning på mysteriet om språket krystallinske struktur også bli inkludert i bestrebelsene og premissleveransen. Kunnskapsminister Djupedal; til Dem har jeg to ord: Ernst Ottem!

Merk Dem navnet!

Innspill fra Forum

Årsmøtet i Forum for psykologer i skolen 2007

Årsmøtet til Forum ble som vanlig avholdt på Storefjell under PP-tjenestens Sommerkurs. Tre sentrale saker skal refereres her:

1. Endring av organisasjonen forum for psykologer i skolen

I 2005 gav årsmøtet Forumstyret i oppgave å arbeide videre med tanken om at Forum for psykologer i skolen blir en interesseforening for psykologer som arbeide med barn på kommunalt nivå. I årsmøtepapirene fra 2005 finner vi tre argument for en slik ny organisering:

a. I kommunene fører opptrappingsplanen for psykisk helse til etablering av nye psykologstillinger. Noen kommuner knytter disse til helsestasjon, andre oppretter egne enheter for psykisk helse, og noen knytter stillingene til PP-tjenesten. Forumstyret mener det er viktig at psykologressursene i kommunene (kanskje med unntak av i større byer) blir samlet i en kommunal enhet. Dette gir best faglig tilhørighet, og vil trolig også gi best rekruttering.

b. Vi ser også at PP-tjenesten som organisasjon i flere og flere kommuner blir en del av en felles barne- og ungdomstjeneste. Dette fører til at ”PPT-identiteten” blant psykologer blir svakere.

c. Forumstyret ser ikke for seg at det fagpolitiske engasjementet blant psykologer på kommunalt nivå er stort nok til å danne to interesseforeninger, en for oss som arbeider i skolerelatert virksomhet, og en for dem som måtte være knyttet til andre kommunale instanser.

Årsmøtet 2007 fikk presentert følgende saksutredning:

Det å være psykolog som arbeider med barn og unge og deres familier i kommunene vil ofte innebære svært like oppgaver uavhengig av organisatorisk tilknytning, og Forumstyret mener det vil være klokt om så mange som mulig av disse psykologene har en felles interesseforening.

Forumstyret har valgt å ha uformelle samtaler med medlemmer i tidligere fagutvalg for samfunnspsykologi, nå spesialistutvalg, om nytten av å utvide Forum for psykologer i skolen til et Forum for psykologer som arbeider med barn, unge og deres familier på kommunalt nivå. Vi er enige om at dette kan være en fornuftig utvidelse.

På bakgrunn av dette vil Forumstyret foreslå at Forum for psykologer i skolen endrer navn til Forum for psykologer i kommunene.

Implisitt i dette ligger selvsagt at Forumet fortsatt skal være organisasjonen som fronter ”skolepsykologers” interesser, og endringen er først og fremst å betrakte som en utvidelse.

Årsmøtet vedtok:

”Forum for psykologer i skolen” endrer navn til ”Forum for psykologer i kommuner/ fylkeskommuner” og foreslåtte vedtektsendringer vedtas.

2. Forskningsfondet

Fondet har de siste årene gitt god avkastning, dels på grunn av heldige finansielle plasseringer, dels på grunn av god omsetning i Materiellservice. Årsmøtet ønsker at Forumstyret yter en større innsats i retning av å bruke disse midlene til Forsknings- og utviklingsarbeid, og vedtok:

”For år 2008 får Forumstyret fullmakt til å bruke inntil kr. 500.000 i tråd med vedtekten for Forskningsfondet §2. Man vil benytte seg av flere medier (for eksempel ulike tidsskrifter utover Skolepsykologi) for å oppfordre fagfolk til å søke om midler til forskning. Det fremkom også forslag om å bruke FOU-midler på fagpolitisk arbeid. Styret ble oppfordret til å vurdere dette i henhold til vedtektene. Dette tas opp på årsmøtet 2008.”

Styret vil allerede nå benytte anledningen til å oppfordre psykologer (og andre) til å søke midler fra Fondet. Vedtektene §2 sier: ”Fondets formål er å ivareta forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det skolepsykologiske fagområdet, støtte utarbeidelse av hjelpemidler, samt fremme opplysnings- og informasjonsvirksomhet om fagområdet.”

Styret har hatt som premiss at hjelpemidler utarbeidet med vesentlig støtte fra fondet skal publiseres gjennom forlaget Materiellservice, og at andre prosjekter skal resultere i artikler fremmet til publisering i tidsskriftet ”Skolepsykologi”.

3. Fagpolitisk innsats

Årsmøtet la tydelige føringer for hva det var ønskelig at styret prioriterer, og vedtok at Forumstyret skulle fokusere på følgende oppgaver i sitt samarbeid med NPF:

- Bygge opp psykologkompetanse i kommuner / fylkeskommuner.

- Arbeide for å sikre interessene til psykologer i kom-muner/fylkeskommuner i forhold til spesialitet

- Strategier for å opprette kontakt med lokallagene i NPF , med tanke på fagpolitisk samarbeid

- Undersøke andre veier til samarbeid med spesialisthelsetjenesten enn kun gjennom praksis i spesialisering.

- Arbeide for å synliggjøre psykologers kompetanse og virkefelt i kommuner / fylkeskommuner

Årsmøtet ønsker at styret på årsmøtet 2008 fremsetter et forslag til handlingsplan for arbeid med disse målsetningene.

Forumstyret vil ta fatt i disse oppgavene og gjøre en så god innsats som vi kan. Samtidig ønsker vi oss et sterkere engasjement fra ”medlemmene”, og vil oppfordre deg til å gå inn på hjemmesiden til Forumet: www.skolepsykologer.no for å følge med på aktuelle saker, og også gjerne komme med egne innspill til oss som sitter i styret. Du finner oss på hjemmesiden med mailadresser!

Vi ønsker oss alle et godt nytt arbeidsår!

Sturla Helland

"Har du hørt at ..."