SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 3, 2008 Årgang 43

Innhold

Leder

"Skoleutvikling"

Reform på reform, prosjektvelde, svekkelse av klassetilhørighet, åpne skolelandskap, de mange læreplaner osv., er for mange blitt hovedinntrykket av norsk skole. Handler dette om virkelige endringer i skolen, eller er det tale om reformer for reformenes skyld? Har endringene ført til en bedre skole, eller har reformiveren i for stor grad ført til rotløshet og kanskje vantrivsel for både elever og lærere? Er det tid for at lærerne bør ”ta skolen tilbake” fra reformmakerne? Dette er spørsmål som preger dagens skoledebatt.

På den andre siden har vi fått en skole hvor alle barn har likeverdige rettigheter ­ uansett forutsetninger. I den senere tid har disse rettighetene blitt satt under press, uten at det så langt har lykkes å svekke dem.

Selv om vi ikke har hatt like stor suksess på alle skolens omfattende og mange arenaer, bør vi se på dette som en utfordring innenfor et av verdens beste lovverk for skoledrift. Enkelte ønsker seg fortiden tilbake. Selv om en ikke finner svar på alle fremtidige utfordringer om en ser seg tilbake, kan trekk av skolens historie være et arsenal for å gjøre ting bedre. Styrking av klassetilhørighet kan være en slik utfordring. Fagmetodikk fra 50-tallet kan være en annen. Land som skårer høyt i PISA-undersøkelsene, kan vise seg å ha en fagtilnærming som er gjenkjennelig fra vår egen skole for 50 - 60 år siden. Mye kan sikkert revurderes og forbedres, men en bør ikke svekke de trekk ved skolerollen som skal sikre barns utviklingsbehov også utover de rent faglige ­ først og fremst psykososialt. Det er en nær og uløselig sammenheng mellom psykososial fungering og faglige prestasjoner ­ noe som ikke alltid blir like mye fokusert i jaget etter maksimale faglige prestasjoner.  

Enkelte mer bisarre trekk bør ryddes opp i øyeblikkelig. Det gjelder blant annet begrepsbruken. Begrepet tilpasset undervisning er i enkelte kretser blitt et alternativ til spesialundervisning. Det snakkes om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Er ikke spesialundervisning tilpasset undervisning? Rent ufrivillig kan imidlertid begrepsmakerne ha snublet over en udetonert bombe i norsk skole ­ nemlig den utstrakte bruken av standardtiltak på unger med spesifikke tilstander. Her vil en i stor grad finne at innholdet i spesialundervisningen langt på veg ikke er tilpasset opplæring.

Å avskaffe elevenes rettigheter til spesialundervisning, har for enkelte blitt en del av strategien for å oppnå ”full integrering”. Logikken kan være noe vanskelig å få øye på, men resultatet kan være forutsigbart.  Det vil i praksis kunne bli å avskaffe en ”skole for alle”. Spesialundervisning er som kjent et forsterket opplegg for differensiering primært innenfor klassens ramme. Uten slike rettigheter ville elever med sterkt avvikende læreforutsetninger kunne bli avspist med et tilbud tilpasset en dårlig kommuneøkonomi og ideologien til en del politisk/-filosofiske tåkefyrster (ofte med syltynn faglig kompetanse på området tilpasning). De har vi mange av her i landet. Resultatet kan bli at elever blir sittende igjen med regningen ­ godt plassert i klasserommet i en varm atmosfære (integrering) ­ med manglende tilpasset tilbud. Våre fremragende politikere som bar fram normaliseringsreformen i forrige århundre, kunne nok ha tenkt seg en noe annen forvaltning av sin politiske arv.

Dette er noen av de problemstillinger som blir tatt opp til drøfting i dette temanummeret. Vi har med tungvektere som har vært med på å prege norsk skolepolitikk i både en og to generasjoner. Vi har også med oss fagfolk som er i virksomhet med organisatorisk og faglig gjennomføring av sentrale utfordringer for skoleverket. Endelig har vi med en mor som forteller om sine erfaringer ­ og den nytte hennes barn og familie har hatt av et systemisk fagopplegg.

Innspill fra Forum

Kompetanseutvikling i PPT - SAMTAK i reprise?

I desember 2002 ble det treårige kompetansehevingsprogrammet SAMTAK for landets PP-tjeneste (og skoleledere) avsluttet. Den direkte bakgrunnen for igangsettingen av tiltaket var en gjennomgang av brukergjennomstrømningen i de statlige kompetansesentrene relatert til det samme i PPT. Sistnevnte kom klart best ut. Dette var rent kvantitetsmessige mål, kvaliteten og elvenes vanskeomfang instansene mellom ble ikke vektlagt i nevneverdi grad. Kompetansesentrene ble bygget ned tilsvarende 300 stillinger som skulle overføres til PPT, og de aller fleste havnet til slutt der. Det er verd å merke seg at i motsetning til tidligere satsning på f. eks. barnevernet der ”Sandemannmidlene” på 1.5 milliarder kroner ble tilført over 3 år, innebar styrkningen innen det spesialpedagogiske feltet ingen friske midler men kun en omdisponering av allerede vedtatte budsjett. Målet med SAMTAK var ”å utvikle spesialpedagogisk kompetanse nært brukerne og bidra til å sikre alle barn og ungdom et trygt, stimulerende og tilpasset læringsmiljø i en inkluderende skole” (Læringssenterets anbefalinger etter SAMTAK 01.08.03), og den faglige vektingen var innen områdende lese- og skrivevansker, sammensatte lærevansker og sosiale og emosjonelle vansker. Systemarbeid om disse fagområdene skulle være det overordnete perspektivet.

I hvert fylke ble det opprettet Fagteam som hadde ansvaret for gjennomføring av programmet innen sin region, samtidig som sentrale føringer gav retningslinjer for programmet. Dette innebar både en ensretning og en differensiering av implementeringsfasen, men felles fagsamlinger for ansatte i PPT (og skoleledere) samt lokalt utviklingsarbeid virker å ha vært de gjennomgående hovedelementene. Effekten av denne store satsningen sammenfattes av Læringssenteret (oppgitt ref.) med at evalueringen ”viser at programmet har ført til økt diskusjon og bevisstgjøring omkring systemrettet arbeid, og at flere PP-kontor har endret sin arbeidsprofil mot mer systemrettet praksis. Det er etablert og utviklet arenaer for tettere samhandling mellom PP-tjenesten og skolen, og PP-tjenesten deltar mer i skolens utviklingstiltak enn tidligere. Effekten av kompetanseutviklingen innenfor de tre temaområdene rapporteres å ha vært mindre betydningsfull for PP-tjenesten. Det ser ut til at de mest utviklingsorienterte blant målgruppene har fått mest ut av programmet og at forskjellene mellom PP-kontor og mellom skoler kan ha økt ytterligere.”

Erfaringene fra SAMTAK er, etter undertegnedes mening, at mye spennende skjer når alle ansatte i PP-tjenesten samles til gode kurs, de som i utgangspunktet er proaktive blir bedre, i hvert fall for en periode, og etter som årene går blir det vanskeligere og vanskeligere å finne klare spor etter endringens vind.

Læringssenteret kom med en rekke anbefalinger om hva som bør vektlegges i tiden fremover. Som en overordnet konklusjon hevdes det ”at det systemrettede arbeidet (bør) videreutvikles i sammenheng med satsning på å øke kompetansen om de elevgruppene som i dag faller innenfor det spesialpedagogiske tilbudet. Både nasjonale og lokale tiltak for kompetanseutvikling prioriteres slik at skolen sikres nødvendig kompetanse for å realisere en inkluderende skole.”

Nå skal vi i gang igjen. I oppdragsbrevet for perioden 2008 - 2010 fra Utdanningsdirektoratet til det Statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) er følgende å lese: ”Statped skal bistå kommunene i deres arbeid med kompetanseutviklingstiltak for ansatte i PP-tjenesten. Styrking av kompetansen i PP-tjenesten vil bl. a. bidra til at de opplæringsansvarlige instansene lokalt, og de ansatte i barnehagen og skolen, kan få bedre forutsetninger til selv å ta hånd om de som har behov for spesialpedagogiske tiltak.”

Et pilotprosjekt er satt i gang i Midt-Norge (www.fagligloft.no). Ambisjonene her ser ut til å være sammenfallende med SAMTAK, men med en noe ulik organisering; ”Faglig løft for PPT er et 3-årig regionalt modellforsøk gitt som oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet skal først og fremst møte kommunenes utviklingsbehov innen skole og barnehage og har PPT i Midt-Norge som den primære målgruppe for tiltak. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Statped, NTNU og KS”, og ”Innholdet i studietilbudet vil gradvis bli utviklet og presentert gjennom den treårige prosjektperioden. De enkelte studieemnene kan tas som frittstående kurs eller som del av en erfaringsbasert master eller spesialisering. Studiene skal være relatert til PP-tjenestens profesjonsutøving med arbeidskrav knyttet til innovasjon og egen praksis.”

Den kombinasjonen det ser ut å legges opp til mellom frittstående kurs og formeldt kompetansegivende studietilbud virker god. Kanskje vil en vektlegging av det sistnevnte på bekostning av mange felleskurs for alle ansatte gi bedre langtidseffekt for kvaliteten i tjenesten. Dette vil ganske sikkert innebære at nevnte tilbud ikke blir gitt som obligatorisk oppmøte for alle, men bare for dem som ønsker å forplikte seg i sin deltakelse og egenutvikling. Kravene til arbeidsinnsats mellom kursøktene, både m. h. t. faglig fordypning og den faktiske utøvelse av arbeidsinnholdet vil kunne skjerpes. Utvikling skjer sjelden som en direkte konsekvens kun av kursdeltakelse. Mer langvarige og dyptpløyende prosesser må igangsettes og vedlikeholdes.

Det blir en utfordring å gjøre slik videreutdanning attraktiv for alle faggrupper i tjenesten. For psykologene må det etableres et samarbeid med norsk psykologforening slik at spesialiseringen blir noe annet enn de spesialistprogrammene som allerede eksisterer, samtidig som formell status, gjerne på lik linje med disse, blir tillagt gjennomført kurssekvens.

Direktøren for Statped Vest, Steinar Sandstad, har invitert PP-tjenesten med i planleggingen av programmet i nevnte region. Det samme gjelder aktuelle fagmiljø som universitet og høyskole. Dette initiativet setter vi pris på, og forhåpentligvis skjer det samme i de øvrige Statped regionene. Denne muligheten til å påvirke utviklingen av PP-tjenesten er det å håpe at mange ansatte vil ønske å delta i.

En avgjørende forutsetning for å lykkes med ”det nye SAMTAK” er at kompetansen i PP-tjenesten bli styrket. Sett i et videre perspektiv innebærer dette en aktiv rekrutter og beholde politikk fra arbeidsgivers side. Effekten er liten av å gjøre medarbeidere mer kompetente når alt for mange blir værende i PPT alt for kort tid. Svært mange kontor mangler den tverrfaglige sammensetning som kreves i en PP-tjeneste. Psykologer er mangelvare. Med et så ambisiøst mål som er skissert trengs det en mer helhetlig tilnærming enn den som ligger i bordet. Hvis det ikke arbeides på flere områder samtidig trengs det ingen krystallkule for å forutsi langtidseffekten av et nytt kompetansehevingsprogram.

Den inkluderende skolen er målet. Sterke trekk i skole-Norge peker i motsatt retning med stadig flere segregerte tiltak. Disse opprettes i stor utstrekning etter ønske fra systemet, uten å bygge på forskningsmessig erfaring om hvordan elevene kommer ut i et lengre livsperspektiv. Læringssenterets anbefaling om å videreutvikle det systemrette arbeidet for at skolen skal kunne inkludere alle elevgrupper er dermed ikke blitt mindre aktuelt i løpet av årene siden SAMTAK. En ny satsning for å kunne realisere dette målet ønskes derfor velkommen, og satsningen som Statped skal igangsette er et av de element som kan bidra til dette.

"Har du hørt at ..."