SKOLEPSYKOLOGI Tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste Nr. 1, 2009 Årgang 44

Innhold

Leder (e)

Kvalitet

Nytt Norsk Tidsskrift –­ 2006 - Nr 04 har en sjelden og tankevekkende meningsytring av Jon Elster. Det er sjelden vare at en vitenskapsmann velger på en direkte måte å kritisere faglig kvalitet ved et forskningsinstitutt på ett ”konkurrerende” universitet (I dette tilfellet Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo) ­ samtidig som han fyrer av en bredside mot faget som sådan: ”Det er en åpen hemmelighet at dette (pedagogikk) er en faglig meget svak disiplin, ikke bare i Norge, men internasjonalt”. Innlegget er tankevekkende ut fra at dette er en internasjonalt merittert vitenskapsmann som ikke farer med lettvintheter. Elster belegger for øvrig sine påstander gjennom egne og andres erfaringer.

Denne type debattinnlegg trengs innenfor vår fagverden, og vi bør tolke den positivt -positivt ut fra at den er med på å danne grunnlag for forbedringer. Klam hyggelighet og feighet for å påpeke faglige svakheter bidrar ikke til et slikt grunnlag.

Faglig kvalitet innenfor ulike disipliner varierer og er ofte personavhengig. Elsters anliggende går imidlertid på generelle sider (forskning) ved faget. Undertegnede har tidligere i ulike sammenhenger påpekt svakheter med eksisterende utdanning på området. Det gjelder ikke bare pedagogikken, men også langt på vei nærliggende disipliner (eksempelvis psykologi).  I den operative virksomheten gjelder det særlig utredningskompetanse av spesifikke tilstander ­ -for å supplere Elster noe.

Nå er det slik at betydelige deler av blant annet den pedagogiske disiplinen utøves på andre arenaer enn forskning, noe ikke minst Elster er klar over. Spesialpedagogikken vokste i sin tid fram gjennom en praksisbasert virksomhet, som ble dens varemerke og kvalitetsstempel. Gjennom de behov som daglig virksomhet med barn reiste, ble forskning og faglig vekst utformet. Det kan i dag være en fare at denne delen av pedagogisk virksomhet i for stor grad kan bli revet med av ”forskningsverdenens” karrieresystemer på bekostning av en praksisbasert faglighet. Det er med andre ord mange grøfter å falle i.

Likevel ­ takk til Jon Elster, for et flott initiativ på et område som krever større engasjement og gjensidighet for å forbedre produktet. Dette nummeret har store deler av sitt stoff knyttet til aksjons- og innovasjonsarbeid. Det er ett av varemerkene til Høgskolen i Bodø. Artiklene er da også i hovedsak produsert i Bodø ­ av fagfolk i ulike funksjoner ­ og på ulike arenaer i tiltaksapparatet. Ser vi dette i sammenheng med tidligere temanummer om aksjonsrelatert virksomhet (red. av G. Johnsen og J. Sjøvoll, Høgskolen i Bodø), avtegner Bodø-miljøet en imponerende produksjon rundt så vel aksjonsrelatert breddevirksomhet som forskningsbasert kvalitetssikring.

Fritz Johnsen

Innspill fra Forum

Helt på tvers

Psykisk helse har vært et nasjonalt satsningsområde gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006, og oppbyggingen av de kommunale tilbudene har blitt tillagt stor vekt med prioritet på barn og unge. NPF har i sitt landsmøtevedtak fra 2007 satsning på psykologisk lavterskeltilbud til befolkninga, utvikling av kommunale tilbud er her et hovedtema. Det er et uttalt mål at individ som sliter skal kunne får hjelp på lavest mulige omsorgsnivå. Forebygging og tidlig intervensjon er oppgaver som i stor grad er tillagt kommunen. Aktuelle oppgaver knytter seg til både primær, sekundær og tertiærforebygging. Veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (SHdir, 2007) poengterer at ansvaret for å vurdere symptomenes alvorlighetsgrad og avgjøre om eventuell utredning og behandling skal gjøres i primær- eller spesialisthelsetjenesten ligger hos kommunehelsetjenesten, og at det kreves spesialistkompetanse (psykolog eller lege) for å foreta slik vurdering. Psykologene har  gjennom sin grunnutdanning gode forutsetninger for å kunne bistå kommunen i det å styrke og samordne det forebyggende arbeidet innen psykisk helse.

Kommunale tjenester etterlyser mer kunnskap om psykiske vansker. PPT, helsestasjoner og barnevern i kommunene etterspør psykologkompetanse. Kommunalt ansatte psykologer finnes i dag som ansatte i PPT, noen er tilknytta helsestasjon, og et fåtall innehar stillinger i kommunalt barnevern. Situasjonen i dag er at psykologer er ønsket, og det arbeides for å kunne tilby kommunene tilskudd til drift av psykologstillinger. Det er bred enighet om at  det er for få psykologer i kommunene, og det viser seg ofte å være vanskelig å beholde psykologer i kommunale stillinger. Hvordan kan vi lokke flere psykologer til å jobbe med psykisk helse i kommunene?

Mye av attraktiviteten til kommunale psykologstillinger ligger i muligheten til å få varierte og meningsfulle oppgaver, og i at kompetansen brukes der den gir mest effekt. Mange psykologer ønsker en stilling med klare kliniske oppgaver. Når det gjelder barn og unge vil dette innebære mulighet for utredning av vansker kombinert med tilbud om behandling der dette er aktuelt. Det er også et poeng å benytte kommunens psykologkompetanse til veiledning av øvrig tjenester vedrørende tema som omhandler psykisk helse.

I noen større byer er psykologer blitt organisert i egne team eller tjenester. Hamar har eget ”forebyggende team” som er lagt under barne- og familieavdelingen i kommunen. Lørenskog og Bærum har opprettet egen psykisk helsetjeneste, disse tjenestene har vist seg å være attraktive kommunale stillinger for psykologer. Disse tjenestene har som oppgave å være et lavterskeltilbud med fokus på psykisk helse , samt fungere som en kompetanseenhet som ”server” øvrige kommunale tjenester for barn og unge. For å nå målgruppen barn og unge har tjenestene det her refereres til i sitt mandat å betjene barn, unge, foreldre og gravide. Andre kommuner har knyttet psykologer til tverretatlige team, der en av de allerede etablerte kommunale tjenestestedene som helsestasjon eller PPT er vertskap. Larvik er et eksempel på dette. Psykologtjenestene er her en del av det psykiske helsearbeid i Larvik kommune, og er organisasjonsmessig knyttet til kommunens Barne- og ungdomstjenester. Psykologene i nevnte familiesentra er tilsatt ved PPT, men arbeidsområdet er knyttet til familiesentrene med fokus på barn og unges psykiske helse.

Skien har en lignende modell, med psykolog som leder for et familieteam. Familieteamet i Skien er et tverretatlig og tverrfaglig team. Helsestasjon, spesialpedagogisk tjeneste, flyktningtjeneste, barneverntjeneste og PPT har avgitt stillingsressurser til tilbudet. Målgruppene er også her  barn, unge, foreldre og gravide.

En del mindre kommuner har opprettet egne stillinger som kommunepsykolog, der psykologen har base i helsestasjon  eller PPT, men der stillingen gis et overgripende ansvar. Med overgripende ansvar menes at psykologen server helsestasjon, PPT, barnevern og kommunale psykiatritjenester med psykologkompetanse. Direkte klinisk arbeid samt veiledning av andre faggrupper er prioriterte oppgaver for mange. Igjen har psykologene anledning til å strekke målgruppen til også å inkludere foreldre og gravide.

Når det gjelder tidlig intervensjon, forebygging og psykisk helse, er det et poeng at de kommunale tjenestene trekker i samme retning. Tjenestene betjener samme barnepopulasjon, og det er en fordel om kunnskap om avdekking i en tjeneste står i forhold til kompetanse om avhjelping et annet sted. I dag vet vi at mange vansker hos barn kan avdekkes tidlig, gjerne ned i spe- og småbarnsalder. Psykiske vansker vi støter på hos skolebarn i PPT kunne i mange tilfeller blitt oppdaget, og avhjulpet, i førskolealder. I noen tilfeller vil det å ha et tilbud til gravide være det som kan redusere risikoen for skjevutvikling hos det kommende barnet.

I eget arbeid som ”kommunepsykolog”, med base i PPT men med hele kommunens tjenesteområder for barn og unge som arena, er det dette som inspirerer. Muligheten til ”å se hele individet”. Det å ha en forståelse rundt både det enkelte individ og psykisk helse generelt, på tvers av tjenesteområder og på tvers av aldersgruppene den enkelte tjeneste er rettet mot. I diskusjonen om hvor psykologstillinger i kommunen bør plasseres er det alltid flere aspekter som vil være nyttige å drøfte. Når målet er å tilsette og å beholde psykologer ser det imidlertid ikke ut til at plassering er avgjørende. Det kommuner som har evnet å tiltrekke seg og å beholde psykologer har klart er å bruke psykologkompetansen på en slik måte at psykologen opplever seg som et nyttig og godt forvalta redskap i møte med brukerne. Da blir stillingen attraktiv.

Gørild Bothner Kanstad

"Har du hørt at ..."